Oluf Kavlie-Jørgensen gjorde et smart trekk som gir gjenklang den dag i dag.
HISTORIENE OM LANDSTURNERINGENE I BERGEN
Den siste i en serie på seks store artikler handler om Landsturneringen i Bergen. Her ser vi spesielt på Oluf Kavlie-Jørgensen, og generelt på sjakklivet de over 50 årene der han var sentral i Bergens Schakklub.
I denne artikkelserien får du masse sjakkhistorie, bilder du garantert aldri har sett før, og navn du hadde glemt.
Artiklene er satt sammen av NM-komiteens leder Ole Valaker. Takk til Øystein Brekke og Eirik Gullaksen for bidrag.
Liste over artikler i serien:
- Kongen av sjakk i Bergen: – Sjakken var i grunnen mitt liv. Det var et rikt liv. Helt strålende.
- NM i Bergen 2009: Med en verdensmester i kommentatorboksen
- NM i Bergen 1977: Det året skjedde det noe helt spesielt
- NM i Bergen 1967: Det året de måtte bruke datamaskin
- NM i Bergen i 1946: Krevde NM under frokosten 17. mai 1945
- NM i Bergen 1921, 1926 og 1932: Rett og slett en utrolig tid for sjakken i Bergen
DEL 6 AV 6 (se alle i boksen over):
Landsturneringen har med enkelte avbrudd siden 1918 vært Norges Sjakkforbund årlige turnering for kåring av offisielle norgesmestre. Få har satt sitt preg på mesterskapet som Oluf Kavlie-Jørgensen fra Bergen:
– 1938 – Norgesmester
– 1967 – Arrangementsleder
– 1977 – Medlem av NM-komiteen
«Men fremfor alt har han arbeidet for skole- og ungdomssjakken», heter det i et storslått seks-siders portrettintervju i Norsk Sjakkblad i 1977 (kan lastes ned her), ført i pennen av en ung Øystein Brekke.
Det var 47 år etter at Kavlie-Jørgensen ble formann i Bergens Schakklub første gang.
Jeg hadde noen foredrag til ungdommen over Bergen kringkaster i 1930. Jeg er den første i grunnen som begynte å arbeide med sjakk for unge
– Jeg hadde noen foredrag til ungdommen over Bergen kringkaster i 1930. Jeg er den første i grunnen som begynte å arbeide med sjakk for unge», sier han selv i intervjuet.
HEDERSTEGN I GULL – TO GANGER
Den uvanlige kombinasjonen av toppspiller, ildsjel og arrangør av format gjorde at Kavlie-Jørgensen under Landsturneringen i Bergen i 1977 fikk hederstegnet i gull for andre gang.
Ingen andre har noensinne opplevd det.
Brekke husker fortsatt møtet noen dager før Landsturneringen startet, i en «bra villa» på Storetveit. Herr og fru Kavlie-Jørgensen serverte smørbrød og kaffe. Redaktøren beskrev en «75-årsjubilant med mange jern i ilden» – og viet hele forsiden til den spreke pensjonisten som suste opp og ned i byfjellene før lunsj. Hver uke.
– Men det er jo det som holder meg i form. Morgengymnastikken slutter jeg med å stå på henda, sier han.
SJEFEN NEKTET HAM Å SPILLE NM
Kavlie-Jørgensen tilhører en meget eksklusiv gruppe bergensere som har vunnet eliteklassen i sjakk: Bare Per Ofstad (1961) og Roy Fyllingen (1998) har gjentatt bragden.
Tross villa på sine eldre dager, tyder alt på at Kavlie-Jørgensen kom fra relativt enkle kår. I digitalarkivet står han oppført som «kontorist» – og sønn av en bankkasserer. De var fem søsken. I 1929 både bodde og jobbet han i c/o Carl Konow, og han sier selv at han var ansatt i en fiskebedrift på Bryggen som nektet ham fri til å spille i Landsturneringen hele seks ganger på 20-tallet. Det var åpenbart fortsatt et sårt punkt fortsatt, 45 år etter.
Han jobbet senere som entreprenør og i radio, før han tilbrakte de siste yrkesårene hos Høyer Ellefsen (i dag en del av Veidekke).
HAN SOM IKKE HADDE PENGER
– Kavlie hadde nok lenge en beskjeden økonomi, men jobbet disiplinert og godt, sier Brekke.
Det var nok av storfolk i Bergens Schakklub i hans velmaktsdager. Stortingsrepresentant Henrik Ameln var en av stifterne – senere var også statsminister Christian Michelsen blant medlemmene.
Men det skulle bli kontoristen som skulle sikret klubbens økonomiske fremtid, nå som har ringvirkninger den dag i dag.
– Oluf Kavlie-Jørgensens nyttige og voksende sjakkfond» ble brukt som egenkapital da vi kjøpte lokalene i Rosenberggaten 9, sier leder i Bergens Schakklub, Eirik T. Gullaksen.
– Jeg tror vi hentet rundt 200.000 derfra, sier Gullaksen.
Med en kjøpspris i 2011 på 2.150.000 kroner sto altså en mann som døde i 1984 for snaue 10 prosent av finansieringen.
Fondet fra 60-tallet er i dag passivt, men finnes fortsatt. Det ble først kalt «Rokadefondet», men senere omdøpt til «Kavlie-fondet». Og det kom i dobbel forstand ut av ingenting.
Jeg tenkte at Bergen også skal ha et fond. Det var ingen som trodde på det, de trodde jo det var håpløst. Når man startet et fond uten å ha noen kapital, ikke sant. Og jeg hadde ikke noen donasjon å komme med. Da er det mer noe livsvarig
– Jeg tenkte at Bergen også skal ha et fond. Det var ingen som trodde på det, de trodde jo det var håpløst. Når man startet et fond uten å ha noen kapital, ikke sant. Og jeg hadde ikke noen donasjon å komme med. Da er det mer noe livsvarig, sa Kavlie-Jørgensen til Norsk Sjakkblad.
Så hva gjør man? Jo, Kavlie-Jørgensen puttet på penger han tjente som frivillig sjakk-instruktør på skoler. Gjerne 3-4 dager i uken.
Han hadde regnet ut at «man måtte holde på til ut i både 80- og 90-årene for at det virkelig skulle bli noe».
FØDT SAMME ÅR SOM KLUBBEN
Oluf Kavlie-Jørgensen ble født og vokste opp av sentrum av Bergen, som en ekte tjuagutt. Ifølge sjakkhistorie.no skrev han sjakkspalte i Morgenavisen i fem år, men ifølge Øystein Brekke er listen mangelfull og antakelig skrev han ulike spalter helt fra 30-tallet (!). Han drev også klubbens medlemsblad «Schak-snak» i mange år.
Skjebnen vil at Bergens Schakklubs historie starter samme år som Kavlie-Jørgensen ble født, i 1902. Han lærte sjakk av faren og brødre og ble med i Bergens i 1919. Bare 17 år senere var han blitt æresmedlem. Den unge mannen fikk oppleve gullalderen i bergensk sjakk i mellomkrigstiden, med Landsturnering i Bergen i 1921, 1926 og 1932. Og medlemstall på 350 på det meste.
I en stor artikkel har vi sett nærmere på gullalderen for sjakk i Bergen:
– Jeg husker vi hadde en 400-bords lagkamp (se bildene) mellom klubben og andre interesserte i byen. Det var sprengt i Bergens Turnforenings hall. Bergens Schakklub var utvilsomt landets største klubb den gangen. Men det holdt jo i tre-fire år, mimret han.
Hans spill og rykte nådde langt utover bygrensen. Foruten 1938-seieren var han i toppen i Landsturneringen flere ganger. Han deltok på det aller første norske OL-laget i 1930 – der et av partiene varte i 14 timer – og ble toppscorer. Han var med igjen i OL i 1936 og 1937.
Han kjempet med navn som Heiestad, Barda, Haave, Rojahn og Vestøl. Det første publiserte og dokumenterte partiet er trolig fra 1929, der han posisjonelt nedspiller Svein Helmers i Landsturneringen i Drammen og seiler inn til en tredjeplass.
Se partiet: Oluf Kavlie-Jørgensen vs Svein Helmers (1929)
Men nivået blir kanskje tydeligst når vi ser at han slo Richard Reti og Efim Bogoljubow tre ganger hver i klokkesimultaner i Bergen. 100 prosent score, der, altså!
På Chessgames.com finnes det faktisk 20 bevarte partier fra Oluf Kavlie-Jørgensens glansdager fra 1929 og opp mot andre verdenskrig, de fleste av dem fra olympiadene i 1936 og 1937 der han åpenbart fikk knallhard motstand.
Navnet hans går igjen i sjakkblader minst fra 1924. Og hans skriverier i klubbavisen gikk det gjetord om. Bare se hva som står i medlemsbladet til Oslo-klubben Stjernen i 1934:
«Schak Snak» heter Bergens Schakklub medlemsblad. Det går i sin 9. årg. Ansvarshavende redaktør er O. Kavlie Jørgensen. Bladet er meget innholdsrikt og med en god ordning av stoffet, godt sprog og en frisk, selvstendig tone. At bladet bærer seg nærer vi ingen tvil om. Det har nemlig 51 (!) annonser».
SENDTE «UBEHAGELIGE BREV»
Han synes å være nidkjær på Bergens vegne. Han var misfornøyd med at hjemmelaget ikke fikk noen deltakere i eliteklassen i 1977, selv om de to kandidatene (Iversland og Følling) ikke klarte å kvalifisere seg gjennom spill den sommeren.
Det er flere stikk til Oslo spesielt og Norges Sjakkforbund generelt i intervjuet. Han beskriver seg selv som «i opposisjon, fordi jeg synes man at man har gjort litt for lite for Vestlandet». Han skal også ha skrevet «nokså mange ubehagelige brev til Forbundet fordi vi har vært litt urettferdig behandlet». Han satt likevel i sentralstyret i over 20 år.
Som prosjektleder for Landsturneringen i Bergen i 1967 slo han sammen sine to store interesser – buekorps og sjakk. Nordnes Bataljon sto med sabler og dannet en espalíer da spillerne kom inn, og de fungerte vakter i garderoben.
I vår gjennomgang av Landsturneringene i Bergen var dette det året vi måtte grave dypest for å finne bilder og resultater fra. Sjakkbladet kom ikke ut det året, men ved å sette sammen private og offentlig tilgjengelige kilder har vi publisert en artikkel om turneringen som foregikk på Norges Handelshøyskole og sjakklivet på den tiden.
Les også: Det året de måtte bruke datamaskin
Men sjakken var i grunnen mitt liv, jeg syntes det var så strålende. I 20-årene følte jeg meg nesten uslåelig. Det har vært et rikt liv, helt strålende.
Kavlie-Jørgensen er også kjent for å ha laget flere sanger, og utgitt et sanghefte.
Men hans egen oppsummering av livet i Norsk Sjakkblad handler om spillet på 64 ruter:
– Men sjakken var i grunnen mitt liv, jeg syntes det var så strålende. I 20-årene følte jeg meg nesten uslåelig. Det har vært et rikt liv, helt strålende.
(Kilder: Sjakkhistorie.no, Øystein Brekke, Eirik Gullaksen, bergensjakk.no, BTs arkiv, marcus.uib.no), digitalarkivet.no, Chessgames.com, Norsk Sjakkblad – Google Disk)