NM i Bergen 1967: Det året de måtte bruke datamaskin

Tro det eller ei: Det finnes fem deltakere som også er med i år, 58 år senere.

Det var en tid da hengeparti var en vanlig del av en sjakkturnering. For unge lesere: Partiene i Landsturneringen ble spilt fra klokken 17 til 22 og tatt opp igjen ved behov klokken 10 neste dag. Det såkalte hemmelige trekket – det siste etter stopp i spillet på kvelden – ble forseglet i en konvolutt og analysert i de små timer.

• Les Atle Grønn: Død over hengeparti

NM-deltakerne møttes i aulaen på Norges Handelshøyskole i Sandviken rett utenfor Bergen sentrum. De ble innkvartert på Hatleberg studenthjem og i «Samhold» – som muligens refererer til et lagdrevet kulturhus i Ytre Arna.

Landsturneringen var noe annet enn i våre dager. Det var ikke flotte hoteller, det var få yngre spillere og nesten ingen kvinner. Deltakerrekorden ble satt i Oslo med 670 spillere. «Bare» cirka 150 deltok i 1967.

Arrangementsleder Oluf Kavlie-Jørgensen hadde to bekymringer som likner til forveksling på dagens: Økonomien og antall funksjonærer. Men journalistens vurdering var kanskje ikke helt som den ville vært i dag:

«Når vi kan fortelle at det må brukes datamaskin for å mestre de mest innfløkte utregningene bare hva kamplisten angår, kan man godt forstå at en krever rutinerte og sakkyndige funksjonærer», skriver Bergens Tidende etter en samtale med NM-generalen.

Når vi kan fortelle at det må brukes datamaskin for å mestre de mest innfløkte utregningene bare hva kamplisten angår, kan man godt forstå at en krever rutinerte og sakkyndige funksjonærer

Selv med datamaskin var ikke alle problemene løst. Det synes umulig å finne komplette resultatlister fra mesterskapet. Det nærmeste vi kommer er oppstillingen i Øystein Brekkes jubileumsbok, Norske Sjakktrekk – Norges Sjakkforbund 1914 – 2014.

RESULTATLISTEN: Øystein Hjertenes fra Florø er den eneste på topplistene fra 1967 som også deltok i 1977 (nummer 9 i elite) og nå i 2025 (senior 65). Bildet er fra Norsk Sjakktrekk – Norges Sjakkforbund 1914 – 2014.

Men Brekke har gjort et dypdykk i forbundets deltakerbase (som brukes til å lage diplomer). Der har han funnet at hele fem av årets deltakere også var med i 1967:

Nevnte Øystein Hjertenes (Florø), som hadde avansert til eliteklassen i Bergen i 1977

Øystein Johnsen, Stabekk, nå Tønsberg)

Erling Steigum, OSS (den gang Bergens Sk)

Ernst Håkon Jahr, Asker Sk (den gang Tønsberg Sk)

Tor Arne Hauge, 1911 (den gang Stavanger Sk)

FANT HISTORISK DRONNING

Ti etter, da Magnus Andersen skrev en epistel over Bergens Schakklubs historie til 75-årsjubileet og Landsturneringen i 1977, var det imidlertid en hendelse før mesterskapet han husket best.

«Et arrangement vel mange husker… «Like før «NM i Bergen 1967» ble det funnet en vakker utskåret dronningbrikke, «Bryggens Madonna». Brikken ble klubbens mascot under NM det året. Det lot til at hun var oss nådig – både vær, spillelokaler, innkvartering og servering var til alles tilfredshet», erindret Andersen. Skrivet ligger ute på bergensjakk.no.

Senere ble også kongen og andre brikker gravet frem. De har i perioder stått på utstilling på Bryggens Museum. Det er ikke en aktiv utstilling i dag, så vidt vi klarer å søke frem.

Da Landsturneringen var tilbake i Vestlandets hovedstad i 1977, valgte de en bonde som symbol – «for å vise at sjakkspillet ikke lenger har noe luksuriøst over seg», ifølge et intervju med Håkon Eiken i BT.

Man vet at sjakk har vært forbundet med prestisje gjennom hele middelalderen, og brikkene fra Bryggen er også forseggjorte, ifølge en avhandling av GK Lund.

Sjakkhistoriker Øystein Brekke skrev i forbindelse med Landsturneringen i Bergen i 2009 at den utadvendte sjøfartsbyen Bergen var naturlig ett av de første stedene i Norden der sjakkspillet ble tatt i bruk da det spredte seg over det nordlige Europa antagelig fra begynnelsen av 1100-tallet.

Brekke mente at mange sjakkbrikker fra utgravingen etter storbrannen på Bryggen i 1956 vitner om tidlig sjakkspilling i kjøpmannsmiljøet i Bergen. Bergens Schakklub ble ikke dannet først i 1902, men klubben hadde sitt utspring i foreningen ”Den gode hensigt” – stiftet i 1798. Foreningen hadde mange av byens mer fornemme borgere som medlemmer, og Bergens Schakklub spilte hos ”Den gode hensigt” i de første årene.

Miljøet som vokste ut herfra, ble arrangementsleder Oluf Kavlie-Jørgensen en del av. Han nedkom ikke av finere folk, men seilte inn i klubben i 1919 etter å ha lært av faren og sine brødre, ble en av Norges sterkeste spillere i mellomkrigstiden og var også sentral i mange år etter 2. verdenskrig.

Kavlie-fondet bidro med snaue 10 prosent av kjøpesummen da Bergens Schakklub sikret seg egne lokaler i Rosenberggaten 9, opplyser klubbleder Eirik T. Gullaksen.

Midt i begivenhetenes sentrum sto Kavlie-Jørgensen også i 1967. Han var antakelig den som fylte opp sjakkspaltene og foret byens aviser med NM-stoff. Det er imponerende å se hvor mye BT dekker Landsturneringen på forsiden både før og etter mesterskapet, mens det også var reportasjer, resultater fra NTB og partier underveis.

Tenk så et øyeblikk på at dette var et år da Norsk Sjakkblad ikke engang kom ut. Farge-TV ble lansert i 1972…

Den store nyheten i BT til slutt var at norgesmesteren Paul Svedenborg fra Narvik (som også vant NM i lyn) skulle studere i Bergen til høsten.

Svedenborg ble også norgesmester året før, og synes å ha hatt favorittstempel på seg.

Men han ble presset til siste slutt. Og måtte vinne i siste runde. Daan De Lange satset imidlertid så hardt at han mistet offiser allerede i partiet, og dermed hele partiet, ifølge BT.

Svedenborg vant aldri Landsturneringen igjen. Han er i dag 77 år og holder stadig en rating på 2252 i langsjakk, men har ikke spilt på over 20 år.

Vi kjenner for øvrig igjen navn fra eliteklassen som skulle prege norsk sjakk i tiår etter:

– Paul Svedenborg 4,5
– Eivind Poulsson 4
– Daan De Lange 3
– Per Ofstad 2,5
– Knut Bøckman 2,5
– Einar Hatlebakk 2,5
– Dan H. Fosse 2

Det virker som denne gjengen spilte bare syv runder mot dagens ni. De lavere gruppene hadde imidlertid ni og minst en dag mer med spilling.

Norsk-nederlandske De Lange er en historie for seg. Fotballproff i Ajax i sine unge år, senere en glimrende pianist, og norgesmester i sjakk i 1960. Han flyttet til Hamar og var kjent som byens sterkeste sjakkspiller. Først i våre dager har en hedmarking klart å overgå ham, nemlig Kristian Stuvik Holm – fersk stormester.

Juniormesteren i 1967, Thor Geir Harestad, skulle heller ikke være ukjent for de fleste sjakkspillere.

Arrangementskomiteen med O. Kavlie-Jørgensen i spissen kan se tilbake på et meget vellykket mesterskap, og en får bare håpe at ikke vil gå 21 år til neste Landsturnering i Bergen

«Arrangementskomiteen med O. Kavlie-Jørgensen i spissen kan se tilbake på et meget vellykket mesterskap, og en får bare håpe at ikke vil gå 21 år til neste Landsturnering i Bergen», heter det i Bergens Tidende.

Det henviser til at Landsturneringen var sist i Bergen i 1946. Og det ble «bare» ti år til neste gang. Så har det imidlertid ikke vært NM i Bergen mer enn en gang de siste 48 årene!

Sigurd Heiestad forteller i BT 1977 at «Landsturneringen i Bergen i 1967 med Oluf Kavlie-Jørgensen ble stor suksess.. Siste kveld overnattet jeg hos Kavlie-Jørgensen og pratet gikk løst og fast helt tilbake til 1933.»

Heiestad styrte sjakkspalten i Aftenposten i 42 år, og han utga også en rekke sjakkbøker, som «Lærebok i sjakk» (1973). Han var en av de sterkeste spillerne i mellomkrigstiden.

SJEFEN OVER ALLE SJEFER

Oluf Kavlie-Jørgensen var NM-general i 1967 og med i NM-komiteen i 1977. Mye tyder på at han også organiserte sosiale eventer for utvalgte venner og deltakere fra øst og vest gjennom årenes løp.

Som prosjektleder for Landsturneringen i Bergen i 1967 slo han sammen sine to store interesser – buekorps og sjakk. Nordnes Bataljon sto med sabler og dannet en espalíer da spillerne kom inn, og de fungerte som vakter i garderoben.

Det finnes få bilder fra 1967. Men i kongresspapirene finner vi en interessant opplysning: At kontingenten til sjakkforbundet ble satt ned til 15 til 10 kroner, og at Fana Sjakklubb er nyinnmeldt i forbundet. De hadde minst en deltaker i NM (Anders Sørås, som hevdet seg godt i klasse 2).

Dermed fikk Bergens en (liten) konkurrent. Fana hadde også aktivitet i mellomkrigstiden og på 80- og 90-tallet, men ser ut til å ha drevet på utenfor sjakkforbundets regi i store deler av tiden.

Etter 2. verdenskrig var stort sett Løperen Sjakklubb (og delvis Laksevåg) alternativene i Bergen. Løperen har eksistert siden 1945, men synes ikke å ha brydd seg det minste om Landsturneringene – i hvert fall ikke i 1946, 1967 og 1977. I sitt 80. år stiller imidlertid Løperen med flere deltakere i årets mesterskap.

TO HJEMMESEIRE

Arrangørklubben Bergens stilte med 22 spillere. Klubben hadde forventninger, og ble ikke skuffet, selv om juniormesteren fra Bodø i 1966, Håkon Eiken, ikke nådde helt opp. Derimot vant Hallstein Vårdal Mester og rykket opp i elite, mens Helge Gundersen var suveren i klasse 1.

Ti år senere, da Landsturneringen returnerte til Bergen, satt Eiken (nå klubbleder i Bergens) og Vårdal sammen i NM-komiteen.

Verdt å merke seg er at Bergens Schakklub også ble norgesmester for lag dette året. Her dukker mange av de samme navnene opp: Eiken, Vårdal, Gundersen i tillegg Magne Følling, Rolf Henriksen og Per Kjørlaug.

(Kilder: Øystein Brekke, Eirik Gullaksen, bergensjakk.no, Wikipedia, Bergens Schakklubs jubileumshefter 1922-52, Norske Sjakktrekk, BT Arkiv, Universitetsbiblioteket marcus.uib.no, fotografer fra Facebook-gruppene «Gamle bilder fra Bergen» og «Bergen før i tiden»)

Les også: Rett og slett en utrolig tid for sjakken i Bergen