NM i Bergen 1977: Det året skjedde det noe helt spesielt

De var 27 år forut sin tid. Og forbundet hedret en bergenser på en måte de aldri har gjort før eller siden.

Landsturneringen er tilbake i Vestlandets hovedstad, kun for andre gang siden 1977 (!), og totalt syv ganger – sist i 2009.

Tre av mesterskapene gikk i Bergens Schakklubs gullalder i mellomkrigstiden (1921, 1926 og 1932). Dette var mindre turneringer med 30 til 60 deltakere. Landsturneringen i 1946 samlet 100 spillere, i 1967 var det økt videre til 150. Og i 2009 er det over 500.

Ved å sette sammen en rekke kilder har vi brakt alle disse mesterskapene til liv i egne artikler, og vi garanterer overraskelser og aha-opplevelser for den ivrige leser.

Les også:
Terje var øyenvitne til NM-dramaet i 2009. Nå kommer han tilbake

SJAKKENS RØYKELOV

1977-turneringen er kanskje den best dokumenterte med 30 sider omtale i Norsk Sjakkblad. Alt skrevet og fotografert av en ung og entusiastisk redaktør. Nemlig Øystein Brekke, som også rakk å spille i turneringen og ble nummer 2 i klasse 1.

Det mest kjente bildet fra NM dette året, er av norgesmesteren Knut Jøran Helmers. Det er en liten detalj i bildet – Helmers (og sikkert mange andre) røyker ved bordet. Det var det ikke alle som likte.

---

«Forslag om røykeforbud vedtatt enstemmig og med akklamasjon, da Gunnar Johnsen allerede hadde forlatt kongressen pga dårlig luft.

Referat fra kongressen i 1977

---

Tom J. Johansen hadde på forhånd sendt inn et forslag til kongressen i Norges Sjakkforbund.

«I landsturneringens spillelokaler skal røyking være forbudt. Arrangøren plikter imidlertid å skaffe røykerom i umiddelbar nærhet».

I en lang rekke av innkomne (og atskillig mer intrikate) forslag var dette det første delegatene hev seg over, og konklusjonen ifølge Norsk Sjakkblad var krystallklar:

«Forslag om røykeforbud vedtatt enstemmig og med akklamasjon, da Gunnar Johnsen allerede hadde forlatt kongressen pga dårlig luft.

Røykeloven ble innført i Norge i 2004.

«EN FIN UKE I BERGEN»

Landsturneringen synes å ha vært en suksess. Norsk Sjakkblad skriver at «Bergen by og værgudene viste seg fra sin aller blideste side i dagene 8.  til 16. juli». Det var Bergens Schakklub 75-årsjubileum, og «den gamle storklubben på Vestlandet så det som en naturlig prestisjesak å ordne alt på egenhånd».

Det er vanskelig å få klarhet om arrangøren selv var fornøyd med 330 deltakere. Men Landsturneringen var rett og slett mye mindre før. Høyest deltakertall er Oslo i 2023 med 670.

Sjakkaktivitet før 80-tallet i veldig stor grad lokal. Forbundet og Landsturneringen var nesten for spesielt interesserte (ambisiøse)

Øystein Brekke, sjakkblad-redaktør i 1977 og sjakkhistoriker

– Forskjellen nå og da er mest folks privatøkonomi. Nivået er også et poeng. Lokal sjakk ble spilt på hyggelig nivå, lenge før Elo-rating som bidro til å starte større alvor, og frafall. Og som jeg har dokumentert i flere bøker, var sjakkaktivitet før 80-tallet i veldig stor grad lokal. Forbundet og Landsturneringen var nesten for spesielt interesserte (ambisiøse), sier sjakkhistorier Øystein Brekke.

Men det kan ikke være hele forklaringen. Da Bergens nest eldste klubb Løperen laget et jubileumshefte ved fylte 50 i 1995, var ikke Landsturneringene i 1967 og 1977 nevnt med ett ord.

Det var også en annen gruppe arrangøren knapt lyktes med å mobilisere, de unge, til tross for at det var et uttalt mål.

«Når klubben nå har bestemt seg for å arrangere NM i jubileumsåret 1977, så er det for å skape mer blest om sjakken i Bergen. Klubben har i de siste årene satset mye på skolesjakken. Den har sendt instruktører til omtrent alle skoler i Bergen og oppslutningen om kursene har vært bra. Vi håper at en del av de unge senere finner veien til klubben, skrev Magnus Andersen i Bergens Schakklub i 1977.»

GUTTEKLASSEN

Dette er det vanskelig å finne spor av i deltakerlistene. Kun fire av totalt 24 spillere i lilleputt er fra Bergen. Det skal også sies at Bergens’ yngste medlem var 13 år det året, ifølge en artikkel i Bergens Tidende.

I det store og hele ser Landsturneringen i 1977 ut til å være et sted for voksne, ambisiøse menn. Ja, menn. Vi er i en tid der sjakkforbundet hadde kun 30 registrerte kvinner.

Ikke at det står så mye bedre til i dag, men en av NM-arrangørklubbene Søråshøgda, hadde alene mer enn dette i fjor (35 jenter/kvinner).

Lilleputt blir for øvrig omtalt som gutteklassen og Førsteraden ser det nødvendig å påpeke at jenter har lov til å være med, «selv om de glimret med sitt fravær denne gang».

Den 8. juli inntok så de spesielt interesserte menn, noen få gutter og enda færre kvinner aulaen på Laksevåg gymnas – også kalt Sosialbygget. «Et kjølig spillelokale», ifølge sjakkbladet, men en stilig ramme rundt mesterskapet.

På galleriet satt spillerne i elite, kandidat og veteran.

20-åringen Knut Jøran Helmers forsvarte NM-tittelen fra Harstad året før uten å tape et eneste parti. Han tok 9 poeng av 11. Leif Øgaard ble nummer 2 med 8 poeng, og Arne V. Gulbrandsen nummer 3 et halvpoeng bak.

Det var 12 deltakere i elite, og alle navnene er velkjent fra årene etter. Arrangøren var misfornøyd med at det ikke var funnet plass til noen bergensere i eliten, Erling Iversland og Magne Følling måtte nøye seg med å kjempe i kandidat. Og mot hverandre. Ironisk spolerte Følling (nummer 5) Iverslands (nummer 3) mulige opprykk til eliten ved å slå ham i siste runde.

Den store lokale triumfen kom i Mester, der en 21 år gammel fransk-student var i særklasse. Fremadstormende Dag Orseth fra Ålesund, men som nå sto i Bergens Schakklub, vant i stor stil.

OVERBEVISENDE SEIER

Knut Jøran Helmers, som døde 64 år gammel i 2021, ble internasjonal mester året etter triumfen i Bergen, men klarte aldri å bli stormester. Han skrev to kritikerroste bøker.

Les Sjakkfantomets minneord over Helmers

I sjakkbladet heter det at norgesmestereni 1977 spilte med «en overbevisende tyngde og stabilitet» – i motsetning til i Harstad året før der han skal ha vært «i hardt vær i flere partier» – og at han «har lagt flere alen sin vekst som sjakkspiller i løpet av det siste året».

Juniormester ble Anders Klette (Fischer), Johan Andreassen (Stjernen) vant det som den gangen het veteran og i lilleputt var Kurt Hetland (Sandnes) best.

FIKK HEDERSTEGNET I GULL – FOR ANDRE GANG!

I NM-komiteen var det mange navn som skulle forbli profilerte i tiårene etter: Hallstein Vårdal (arrangementsleder), Håkon Eiken (klubbleder), Eivind Stensholt, nylig avdøde Asbjørn Nordanger og Ronny Nielsen.

Og ikke minst Oluf Kavlie-Jørgensen. I 1967 sto nettopp Kavlie-Jørgensen i spissen for arrangementet. Nå var han som 75-åring i en litt mer tilbaketrukket rolle.

Likevel havnet Kavlie-Jørgensen i sentrum. Han fikk oppleve noe på kongressen som ingen andre i norsk sjakk har gjort:

Han fikk sjakkforbundets hederstegn i gull – for andre gang!

Det står en stjerne bak navnet hans i oversikten på sjakk.no. Som den eneste i sjakkforbundets historie.

Hvorfor? Den første tildelingen skjedde automatisk fordi han vant norgesmesterskapet i 1938, men med NM i Bergen så forbundet sitt snitt til å hedre ham også som ildsjel og sjakkpersonlighet.

I en egen artikkel skal vi se på Kavlie-Jørgensen og hvordan han påvirket sjakklivet i Bergen selv etter sin død.

Oluf Kavlie-Jørgensen er fortsatt bare en av tre NM-vinnere fra Bergen, Per Ofstad og Roy Fyllingen er de to andre. Mens Sofie Synnevaag har tre norgesmesterskap for damer.

Forresten mener jeg at vi bør ha et eget lilleputt- og juniormesterskap. Det svulmer ellers opp, og det er et problem

Oluf Kavlie-Jørgensen

Og det var ikke bare hederstegnet. Nestoren møtte noen dager før NM Øystein Brekke. Det møtet ble til en avhandling over seks sider, om en «75-årsjubilant med mange jern i ilden». Og her viste Kavlie-Jørgensen at han kunne se lenger enn de fleste også som organisator.

– Forresten mener jeg at vi bør ha et eget lilleputt- og juniormesterskap. Det svulmer ellers opp, og det er et problem, sa han.

I dag er dette en selvsagt ting.

Så er altså Landsturneringen blitt mye større.

330 deltakere beskrives som «normalt», selv om kongress-referatet forteller at «det kan konstateres en særdeles stor aktivitet innen alle ledd i organisasjonen». Det var en tid med stor optimisme, ansporet av en undersøkelse omtalt i Aftenposten april 1977 som viste at 500.000 nordmenn over 15 år spiller sjakk. Norge hadde gjort et svært bra OL i Haifa året før (nummer 11), det var radiolandskamper og en serie på 12 TV-programmer der forfatteren Andre Bjerke gjorde sitt for å gjøre spillet i sitt liv til allemannseie.

Se også: Sjakk i TV 1976 – Oslo Schakselskap

HISTORISK DELING

1977 var også et spesielt NM-år av en annen grunn.

– Kongressen vedtok lover som gjorde Norges Sjakkforbunds Ungdom NSFU (senere Ungdommens Sjakkforbund) til en selvstendig ungdomsorganisasjon, som ga både økt aktivitet og nye økonomiske muskler og muligheter i de kommende årene, sier Brekke.

I november i fjor ble som kjent sjakkforbundene slått sammen igjen.

For sjakkdommere og turneringsnerder var det en liten finurlighet under mesterskapet i 1977. For Rolf Manne – faren til avdøde Per Erik Manne (som spilte i lilleputt) – som styrte rundeoppsettene, var også noen trekk forut sin tid.

Da Bergen skulle ha Landsturneringen igjen i 2009, ble professor Rolf Manne intervjuet til bulletinen:

– Det jeg husker spesielt fra den gangen, er at Hallstein Vårdal kommenterte bredden i det norske sjakkmiljøet. En trengte ikke å være spesielt god for å være med og å ha det hyggelig på Landsturneringen. Det gjorde inntrykk på meg.

Det jeg husker spesielt fra den gangen, er at Hallstein Vårdal kommenterte bredden i det norske sjakkmiljøet. En trengte ikke å være spesielt god for å være med og å ha det hyggelig på Landsturneringen. Det gjorde inntrykk på meg

Øystein Brekke sier at: monradsystemet ble brukt i de fleste NM-klasser allerede fra 1956 og utover.

– Det er i det store også en type «Swiss system». På 70-tallet kom så «Nordisk system» som ligner mer på nyere tids Sveitsersystem, da Elo-tallene fra tidlig på 70-tallet gjorde det mulig med en type objektiv rangering av deltakerne for rundeoppsettene. Dette ble vel brukt av Rolf Manne i Bergen 77, sier han.

(Kilder: Sjakkhistorie.no, Øystein Brekke, Eirik Gullaksen, bergensjakk.no, NM-butlletinen 2009, Oluf Kavlie-Jørgensen – Wikipedia, Norsk Sjakkblad 1975-79 – Google Disk)