Bergen har bare arrangert en Landsturnering de siste 48 årene. I mellomkrigstiden derimot…
- HISTORIENE OM LANDSTURNERINGENE I BERGEN
Den første i en serie på seks store artikler handler om Landsturneringene i 1921, 1926 og 1932. Og sjakklivet i Bergen generelt.
Her får du masse sjakkhistorie, bilder du garantert aldri har sett før, og navn du hadde glemt.
Artiklene er satt sammen av NM-komiteens leder Ole Valaker. Takk til Øystein Brekke og Eirik Gullaksen for bidrag.
Det er lett å tro at svart hvitt-bildene og medlemstallene fra Bergens Schakklub i mellomkrigstiden er fake news. Men alle historiske dokumenter viser at dette var en gullalder. På alle plan.
Les også: Hva tror du sjakk-lederne i Bergen gjorde rett etter 2. verdenskrig var over?
2000 TILSKUERE
Sulten etter å arrangere synes å ha vært ustoppelig. Bergen hadde tre Landsturneringer på 11 år fra 1921, og de skulle egentlig ha det i 1940 også.
Sant å si var ikke akkurat det å arrangere en Landsturnering det største kunststykket. Det normale deltakertallet var mellom 30 og 60 spillere.
Men det fantes andre sjakk-arrangementer i Bergen mellom 1. og 2. verdenskrig som kan pusten fra de fleste.
Eller hva sier du til en en lagkamp over 187 bord? Ifølge Bergens Tidende var det 2000 tilskuere (!) i Turnhallen i 1924, Avisen melder at det var det største sjakkarrangementet i Norden noensinne. Flere sjakklubber var med på å arrangere, i hvert fall Bergens og Caissa, muligens flere.
Tenk deg Det åpne NM i lyn- og hurtigsjakk i Bergen i 2024, som fylte hovedsalen og flere rom på Thon Hotel Kokstad med 400 deltakere. Legg så til 2000 skuelystne…
Og hva med bildene fra Fløirestauranten som viser turneringer med minst 100-150 spillere? Vi ser også simultaner med flust av mennesker på og ved brettene. Store folkemengder er en gjenganger på sjakk-fotografier fra den tiden. Og det er alltid voksne menn. Unntatt i 1923. Akkurat det skal vi komme tilbake til.
VERDENSSTJERNER PÅ LØPENDE BÅND
Ved å sette gjennom en rekke kilder, får vi frem et bilde av en helt usedvanlig aktivitet med internasjonal sus.
Hele denne gjengen var i Bergen og ga foredrag og simultaner:
- Emanuel Lasker (verdensmesteren fra 1894 til 1921 var på turne i Norge i 1927. Det fikk ifølge sjakkhistoriker Øystein Brekke «stor oppmerksomhet både hos landets sjakkspillere og i pressen». Et av stoppestedene var Bergen.
- Rudolf Spielmann (både 1919 og 1933)
- Max Euwe
- Richard Reti
- Efim Bogoljubov
- Aron Nimzowitsch
Selv i dag har alle disse navnene en wow-faktor. Se for deg hvordan det må ha vært i samtiden.
Nimzowitsch – forfatteren av sjakkbibelen «Mitt System» – kom flere ganger. Han ble Bergen i to måneder etter sitt besøk ved nyttår 1925. Fra november til over nyttår 1922 hadde han også byen som base for en turné til Ålesund, Kristiansund, Trondheim og Steinkjer, ifølge et foredrag av sjakkhistoriker Øystein Brekke som er publisert på bergensjakk.no.
Brekke har funnet at forfatter og polarforsker Helge Ingstad, som var en sterk sjakkspiller, dro hjem til foreldrene i Bergen og spilte i simultanene til Nimzowitsch den 25. og 26. mai 1921. Først remis, så seier til Ingstad.
I 1921 er flere partier fra NM i Bergen kommentert av nettopp Nimzowitsch for sjakkbladet. Og hvis vi ser på chesshistory.com skal Nimzowitsch ha briljert med å spille blindsimultan i Bergen dette året. Et av partiene senere publisert i en sjakkspalte i Tyskland. En G. Jokstad skal ha vært offeret. Jokstad dukker opp noen år senere som en av Bergens’ mest betrodde i lagkamper.
SKJØNNHETSPREMIE FOR TAPT PARTI
Med slikt storfint besøk er ikke vanskelig å forstå at Landsturneringene litt havnet i bakgrunnen. Så het det heller ikke Landsturneringen den gang. I Bergens Schakklubs jubileumshefte fra 1922 omtales eventet bare som «Norsk Schakforbunds turnering». Totalt ni deltakere fra Bergens var med. Deres resultater listet opp, men de nevner ikke engang at mesterskapet ble spilt i Bergen.
– Merkelig, men fokuset ser ut til ha vært et helt annet sted, sier dagens klubbleder Eirik T. Gullaksen.
«Kongressturneringen» er et annet uttrykk som blir brukt på denne tiden.
Men ja, uansett hva det het – de spilte i Bergen fra 26. juni til 3. juli. Det var to lokale spillere i en kombinert Mester og Klasse 1, Martin Lystad (senere arrangør i Landsturneringen i 1946) og Herman Kamiknka som endte nest sist og sist av de åtte spillerne i toppgruppen.
Vinner ble slutt H.G.Hansen fra Oslo – som måtte ut i omspill mot klubbkamerat Georg Christiansen dagen etter NM. Hansen skal ha vært en rolig spiller som endelig gikk til topps etter 2. plasser de to foregående årene.
… ganske sikkert er tilfældet enestaaende i schakverdenens historie
Hjemmehåpet Lystad fikk skjønnhetspremie for et parti han tapte på tid, en avgjørelse som ifølge sjakkbladet «ganske sikkert er tilfældet enestaaende i schakverdenens historie».
Deltakertallet kan ha blitt påvirket av rammet av storstreiken i Norge i 1921, som ifølge Øystein Brekke hindret båtreiser til Bergen med Kystruten. Til tross for den «ringe tilslutning turneringen iaar fik fra østlandet» (sitat Norsk Schakblad, som ikke ble gitt ut av forbundet, men Christiania Schakselskap), var en voldsom Oslo-dominans: De seks beste i NM kom fra Christiania Schakselskap.
Statusen til NM har økt i årenes løp. Vi ser i jubileumsheftet til Bergens i 1942 er tonen litt annerledes:
«Det største av alle tiltakene – Landsturneringen var nemlig lagt til Bergen i 1921 og den fikk en tilslutning og en avvikling som var klubben verdig. Våre representanter gjorde det dessuten ganske godt i turneringen, idet 5 mann kom i premierekken. Det gav beviset for at sjakkspillet var i fremgang i klubben».
STØRST I NORGE – 61 KVINNER I KLUBBTURNERING
Det er likevel stjernebesøkene som ser ut til å ha størst og mest direkte påvirkning på medlemstallet. Det hopper fra 45 til 80 etter Spielmanns besøk i 1919, og så videre til 120 i 2021. Kun Christiania Schakselskap er større i 2021 (150) og det er langt ned til nummer 3 blant de 35 forbunds-organiserte klubbene (Odin med 65).
PRIMUS MOTOR: Finn Gundersen får mye av æren for fremgangen. Saksføreren styrte det meste, også Landsturneringen i 1921. «Turneringen… forløp, takket være herr Finn Gundersen dygtige ledelse, paa en utmerket maate», skrev sjakkbladet. Gundersen var også president i Norges Sjakkforbund 1920-21. Han døde bare 53 år gammel i 1939. Etter det har ingen bosatt i Bergen vært president før Morten Lillestøl Madsen (2016-2021), et slags unntak er to eksilbergensere som begge fikk en kort periode – Joachim B. Nilsen og Per Ofstad (Foto: Ukjent)
Midt i den store oppturen benyttet de anledningen til å avtale sjakkspalter i byens aviser, og så har det bare fortsatt å vokse, helt det nådde toppen med 350 medlemmer. Da var Bergens den største klubben i landet. Vi ser at det var kun 1200 medlemmer totalt i Norge i 1921.
Medlemstallet steg faretruende og sprengte rammen for de vanlige lokaliteter
30 prosent av alle organiserte spillere i Norge, med andre ord.
«Medlemstallet steg faretruende og sprengte rammen for de vanlige lokaliteter, arbeidspresset blev stort med de mange sjakklige kamper og økonomiske rammer, men det gikk strålende under et godt samarbeide og godt kameratskap», minnes referenten i 1942.
Det er også en unik tid på den måten at 61 kvinner deltok i vårturneringen i 1923. Damepartiet så dagens lys ved nyttår. Det endte må at klubben rett og slett måtte flytte til nye lokaler, fire rom i Kong Oscars gate (i nærheten av der Bergen Spillfestival arrangeres i våre dager).
I 1926 var det igjen Landsturneringen i Bergen. H. C. Christoffersen fra Drammens SK går til topps.
«Sommerens begivenhet var landsturneringen som holdtes i Bergen under stor oppslutning av spillere og publikum. Vår klubb var naturligvis fyldig representert og premiene var mange, men mesterskapet vant vi ikke denne gang heller», heter det i jubileumsheftet. Det var litt mer omtale i medlemsbladet:
MEDLEMSBLADET: «Schak-Snak» er i 1926 i sin 3. årgang, men «redaktørstillingen er endnu ikke besatt». Dette var et blad Oluf Kavlie-Jørgensen etter hvert skulle sette et sterkt preg på, ikke minst med sine spesielle evner til å finne annonsører. I 1926 er det bare et kort referat fra norgesmesterskapet på hjemmebane. Bladet er spesielt glad for at «ungdommen som satte sitt præg på siste landsturnering: «vi har nu en hel flokk «unge lovende spillere, både her i vår by og landet for øvrig».
ÅPENT HELE DAGEN
Men kanskje mer oppsiktsvekkende dette året: Bergens Schakklub har åpent hele dagen.
Klubben holder ifølge en sjakkspalte i Bergens Tidende i oktober hus i Erik Pontoppidansgate 8. De har flyttet i løpet av det siste året fra Olav Kyrres gate, der det også var åpent hus, og i tidens tegn et eget rom for «ikke-røkere».
Det er turneringer for herrer onsdag og fredag og for damer mandag fra kl 8. Og i 1925 er det til og med «foredrag og demonstrationer» på tirsdager og undervisning for nybegynnere på torsdager.
Vi ser også at Caissa i bydelen Sandviken har stor aktivtet med tre spillekvelder i uken. Klubben synes nesten å ha samkjørt vedtekter og reklame med Bergens: Begge kunngjør i BT at de tar 10 kroner per halvår i kontingent, og fem kroner av skoleelever, mens nye medlemmer får opplæring.
Det er snaue 300 kroner i dag ifølge priskalkulatoren til Statistisk sentralbyrå. Åpenbart ikke nok til å finansiere åpent hver dag, selv med rekordmange medlemmer.
Så hvem betalte? Bergens Schakklub ble ofte styrt av rike og fornemme menn. Sjakk hadde status. På Bryggen er det gravd ut 700-800 år gamle sjakkbrikker, høyst sannsynligvis brukt av kongelige. Kong Christian den 4. spilte sjakk under et besøk i Bergen, ifølge historiske kilder. Statsminister Christian Michelsen var medlem i Bergens. Ordfører og stortingsrepresentant Henrik Ameln var sentral i årevis. Det forteller noe oss at kongressen og formodentlig dermed også norgesmesterskapet i 1921 ble spilt i Frimurerlosjens lokaler.
Legg også merke til at det var billettsalg da Richard Réti holdt simultanforestillinger og «samlet bra hus» i 1929. «Klubben kom også økonomisk godt fra dette sitt initiativ», heter det i referatet. At Réti satte verdensrekord i blindsjakk med 29 samtidige partier i 1925 kan ha vært en grunn til det gode besøket.
Men nyhetens interesse for de store navn ser ut til å ha lagt seg da Spielmann kom tilbake i 1933. Besøket svarte ikke til forventningene, verken sjakklig eller økonomisk.
EN PERFEKT KOMBINASJON
Var penger alt i Bergen på denne tiden? Vi ser en herlig fremoverlent innstilling i Bergens Schakklubs jubileumshefte fra 1922 som også bidra til å forklare den store fremgangen og alle arrangementene:
«Bergens Schakklub og flere andre klubber rundt omkring i landet, har vokset seg store, og concuransen indenfor klubbene er nu blevet meget skarp. Der staar tilbake at forsøke om det ikke, trods avstandene, skulde lade sig gjøre at faa mange kampe med andre klubber. Gaar det ikke paa anden maade, maa det gaa ved hjælp af post og telefon! Bergens Schakklubs historie viser at det ikke gaar uden concuranse. Lad os lære av den».
Gaar det ikke paa anden maade, maa det gaa ved hjælp af post og telefon! Bergens Schakklubs historie viser at det ikke gaar uden concuranse. Lad os lære av den
Foruten ordfører Ameln og statsminister Michelsen, fantes det ildsjeler som Oluf Kavlie-Jørgensen, arbeidskar på Bryggen og kontorist, som utviklet seg en av Norges sterkeste spillere og fremste organisatorer gjennom 50 år.
Det synes å være den perfekte blandingen av penger, drivkraft og ildsjeler.
Bergens Schakklub ble stiftet i 1902, men de følte selv at «den kom som de fleste andre norske Schakklubber til at friste en beskeden tilværelse i mange år». Det tok tid før sjakkmiljøet fikk virkelig fasong og kvalitet, ifølge sjakkhistoriker Øystein Brekke.
Så løsnet det.
I 1919 er medlemstallet plutselig 40, «noget som med et slag bringer klubben et langt skridt fremover». Så kommer altså Rudolf Spielmann på besøk og spiller fire simultanforestillinger. Og vips, medlemstallet er 85! Året etter 120.
Etter dette har Bergens Schakklub alltid vært en av landets ledende klubber. Trioen Oluf Kavlie-Jørgensen, Thv. Modahl og Konrad Salbu hevdet seg helt i toppen i norsk sjakk. Midt på 30-tallet var det kommet til enda flere, og Kavlie-Jørgensen skrev i en sjakkspalte at BS «antagelig kunne mønstre det sterkeste 10-mannslaget av alle norske klubber», noe Øystein Brekke poengterte i forbindelse med NM i Bergen i 2009.
Men medlemstallet faller til 70 i 1930. Antakelig gjør denne duppen parret med spillere med tittelambisjoner at Bergen igjen kaster seg på Landsturneringen-karusellen i 1932.
Referatet denne gangen har fokus på at tre lokale spillere kjempet seg opp i mesterklassens seiersgruppe. Til slutt måtte Oluf Kavlie-Jørgensen nøye seg med å dele 3.-4. plass.
Vi sto faktisk som Norges beste klubb akkurat da
Norgesmester blir Eugen Johnsen fra SK Odin.
«For øvrig plaserte en rekke av våre andre spillere seg pent og sjakklig sett var dette mesterskap den beste innsats vi har levert, og vi sto faktisk som Norges beste klubb akkurat da», heter det i jubileumsheftet fra 1942.
1932-mesterskapet kan ha ført til en ny opptur. Så sent som i 1937 står det i BT – akkurat som ti år tidligere redigert av Peter Monsen jr., han fortsatte for øvrig med sine sjakkspalter gjennom sensuren under 2. verdenskrig – at «vi tror for øvrig at Bergens Schakklub er landets mest aktive sjakklubb».
Monsen fremholder at de arrangerer kretskamper, vennskapsmatcher og pokalturneringer. Og nå er også Bergens godt representert i de utenbys Landsturneringene. Seks spillere fra Bergens og en fra Alvøen dro til mesterskapet i Oslo i 1937. Men «fremdeles lar dog det store, det virkelige gjennembrudd vente på sig».
Når skal tittelen norgesmester dra over til vestsiden av Langfjellene?
«Når skal tittelen norgesmester dra over til vestsiden av Langfjellene? Ja, å spå noget om tidspunktet for denne oplevelse er nok vanskelig, men det blir neppe før våre hjemlige arrangører får anledning til å avvikle sine viktigste turneringer i landsturneringens ånd, altså bare over en uke»
Kanskje er det derfor de søker om Landsturneringen igjen allerede i 1940. Av naturlige grunner ble den avlyst.
I neste artikkel får du lese hva som skjedde da Bergens ville ha mesterskapet etter krigen.
FULLT HUS: Er det mulig å få flere sjakkspillere inn i et bilde? Dette bildet fra en sjakkturnering i Fløirestauranten i 1927 tyder på at det var 100-150 deltakere. Legg merke til at det finnes kun én kvinne på bildet. De 61 i klubbturnering var et blaff, mange år senere forklarte Oluf Kavlie-Jørgensen dette med at damene trodde de skulle på dansing…
MEN ER DET IKKE? En mester mot mange – simultan. Antakelig ser vi Dr. Emanuel Lasker, tyskeren som var verdensmester i sjakk mellom 1894 og 1921. Bildet er fra 1927, ifølge Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Rudolf Spielmann gjester klubben så tidlig som 1919 og gir fire simultanforestillinger, Aron Nimzowitsch holder foredrag og han blir i Bergen i to måneder. Max Euwe skal ha vært der. Og vi vet fra intervjuer med Oluf Kavlie-Jørgensen etter krigen at Richard Reti og Efim Bogoljubov også besøkte Bergen på denne tiden – han scoret nemlig 3-0 mot begge i simultan!
VANT SØLVPOKAL: Dette private bildet dukket opp i en Facebook-gruppe med gamle bilder fra Bergen. Det var Annie Houser som postet det i mai 2016. Hun skrev: «Dette bildet var tatt i begynnelsen av 1920-årene. Min far var aktiv sjakkspiller som ung mann. På dette bildet sitter han ved bordet på venstre side (sett fra forsiden); han er nummer tre i raden. Min fars navn var Yngvar Ernst Hansen. Jeg har også en liten sølvpokal med følgende inskrift: B. Schak, 1 pr. 4 kl. 1924.»
RIKELIG PLASS: Denne sjakkspalten – eller skal vi kalle det sjakksiden – i Bergens Tidende i 1927 viser hvor mye plass de faktisk fikk og en stor detaljrikdom i beskrivelsen av nyheter i det lokale sjakkmiljøet.
EN MYRIADE AV KLUBBER: I den offisielle oppstillingen av klubber i 1921 er bare Bergens nevnt fra Vestlandets hovedstad. Helt opp til nyere tid var en uvilje mot å registrere seg i forbundet, antakelig av økonomiske grunner. Men det var en rekke andre sjakkklubber og sammenslutninger i Bergen i mellomkrigstiden. Navn som Fana, Hop, Kronstad, Caissa, Sporveien, Arbeidernes og Nordnes popper opp i forskjellige kilder. De fleste har to spillekvelder i uken og det må med andre ord har vært en betydelig aktivitet. Etter krigen vokste også Laksevåg og Løperen frem, mens Søråshøgda er et nyere fenomen (stiftet 2012). Tross denne tilsynelatende heftige bredden er det ingen andre enn Bergens som synes å ha hatt spillere som kunne seg i et NM.
(Kilder: BTs arkiv, Bergensjakk.no, Norsk Sjakkblad, Schak-Snak – Bergens’ medlemsblad, chesshistory.com, UiBs billedsamling og Facebook-grupper, Øystein Brekke, Eirik T. Gullaksen)