Det tok en uke etter 2. verdenskrig. Så var de på’n igjen i Bergen.
HISTORIENE OM LANDSTURNERINGENE I BERGEN
Den andre i en serie på seks store artikler handler om Landsturneringene i 1946. Og sjakklivet i Bergen rundt denne tiden.
Her får du masse sjakkhistorie, bilder du garantert aldri har sett før, og navn du hadde glemt.
Artiklene er satt sammen av NM-komiteens leder Ole Valaker. Takk til Øystein Brekke og Eirik Gullaksen for bidrag.
Liste over artikler i serien:
DEL 2 av 6: Vi har sett på enorme appetitten på å arrangere sjakkturneringer og andre arrangementer i Bergen i mellomkrigstiden og de fremganger og rekorder det førte med seg.
Les også: Rett og slett en utrolig tid for sjakken i Bergen
Sjakken lå i dvale under 2. verdenskrig. Flere klubber trakk seg inn i et skall, rapporterer BT sjakkspaltist Peter Monsen jr en gang i 1943. Selv gikk han ut av styret i Bergens Schakklub i 1941. Man kan undres hvordan en slik kommentar slapp gjennom sensuren.
SKULLE HA TILBAKE DET TAPTE
Norge ble frigjort da tyskerne overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945, og på selveste nasjonaldagen er en gjeng fra Bergens Schakklub samlet til som beskrives som en «festlig frokost».
De skal ha kontaktet sjakkforbundet for å melde seg inn igjen og krevde samtidig å få arrangere Landsturneringen som jo ble avlyst i 1940.
Hva tror du de svarte i Oslo? Jo, de skulle selvsagt ha mesterskapet selv.
Året var det imidlertid Bergens tur. Klubben nedsatte «en stor komite» og interessen var ditto.
«Deltakelsen i mesterklassen var fyldigere enn på mange år», heter det. Det er mange som gjorde det bra på hjemmebane. Bergens vant også NM for klubblag for første gang.
Ut fra en forhåndsomtale kan det se ut som det var rundt 100 deltakere I Landsturneringen.
Mesterskapet ble spilt i Bergen Haandsværks- og Industriforenings lokaler. De flyttet inn i Chr. Michelsens gate 10/Veiten 3 etter krigen.
Vi er altså i en gate som er oppkalt etter et av Bergens Schakklubs medlemmer, statsminister Christian Michelsen (1857 – 1925) og et sted hadde vært Gestapos lokale hovedkvarter under den tyske okkupasjonen. Det ble kalt «Skrekkens hus» på folkemunne. Gestapomuseet åpnet i Veiten 3 2021.
SENE KVELDER
Et bilde fra 50-årsjubileet til Bergens Schakklub i 1952 viser at de fortsatt spilte i NM-lokalet fra seks år siden.
Landsturneringen startet søndag 22. juli og påfølgende torsdag ble spenningen utløst.
Spillingen underveis var delt opp i to bolker: Klokken 10-14 og 17-24. Det ble sene kvelder og netter.
Blant de impliserte råder der enighet om at det er temmelig anstrengende arbeidsdager
«Å spille to alvorlige sjakkpartier pr dag blir en ganske hard påkjenning. Av arrangementstekniske grunner må så vel mesterklassen som damene finne seg i denne belastning på deres kondisjon. Og blant de impliserte råder der enighet om at det er temmelig anstrengende arbeidsdager», refererer Peter Monsen jr i Bergens Tidende.
Dette er jo en diskusjon som har fulgt Landsturneringene helt til våre dager. I 2025 er programmet for senior 65 utvidet med en dag for å unngå dobbeltrunde.
ENGASJERT OPP TIL ØRENE
Monsen jr, som drev sjakkspalten i Bergens Tidende minst fra 1925 og også både under og etter krigen, muligens med noen opphold underveis, forteller at han som «spiller og referent var engasjert «opp til ørene», og at arbeidsdagen kunne dreie seg om 16-18 timer. Det spilte ingen rolle. Som han skrev: «Er man først grepet av spillets uendelighet av tanke-kombinasjoner…»
Monsen jr er et av de store, ukjente navnene fra denne tiden, en som antakelig har kommet litt i skyggen av store personligheter som norgesmesteren Oluf Kavlie-Jørgensen og klubbformannen Finn Gundersen som døde altfor ung før krigen. I 1951 ramser Monsen opp sine sportslige og organisatoriske prestasjoner i et intervju i Norsk Sjakkblad. Mye tyder på at han må ha jobbet tett med særlig Kavlie-Jørgensen for å skape PR rundt sjakken i Bergen.
Monsen hadde sine oppturer og nedturer i de bergenske Landsturneringer. I 1932 tok han 1. plass i sin gruppe foran navn som Harry Kongshavn, Erling Myhre og Arne Krogdahl – noe han fremholdt som sitt livs prestasjon. I 1946 hadde han antakelig blitt innhentet av småbarnslivet (han hadde tre barn da totalt ble det fire, ett av dem filosofen og forfatteren Nina Karin Monsen). Han endte på nest siste plass i sin gruppe i 1946.
Radiokampen fikk stor oppmerksomhet, som vi skal komme tilbake til under.
NYE KLUBBER VOKSER FREM
Mens det var en rekke andre klubber i Bergen i mellomkrigstiden, særlig aktive synes Caissa og Fana å være, så vokser det frem to nye etter: Laksevåg og Løperen.
Ingen av disse ser å ha satt noe særlig preg i Landsturneringen i 1946.
Klubbene fra 20- og 30-tallet hører man lite eller ingenting om etterpå. Fana blir først med i forbundet i 1967. For bare unntaksvis synes klubbene rundt Bergens Schakklub å ha vært en del av sjakkforbundet. Dette kan gjerne ha vært kameratgjenger som møttes.
Laksevåg var noe annet. Klubben oppsto fra en særdeles vellykket simultan i Bergens rett etter krigen, som førte til 21 nyinnmeldinger på rappen. Disse ble overført til Laksevåg senere. Hallstein Vårdal – en av dem som har stått i Laksevåg, er et kjent navn fra NM-mesterskapene i Bergen i 1967 og 1977. Da representerte han Bergens.
SOFIES STORE SJAKKÅR
I lokalavisen handler det om Sofie Synnevåg som vant kvinneklassen. Allerede på hjemmebane i 1926 hadde hun skrevet historie som den første kvinnelige deltakeren i en Landsturnering. Hun ble også nummer 11 i det første VM for kvinner året etter.
«Fru Synnevåg», som hun stadig tituleres i BT etter krigen, forsvarte tittelen «med glans» i 1947 da hun vant alle sine partier. Og jammen vant hun ikke i 1948 også, til tross for en treg start. Da var hun 61 år gammel.
I 1952 er hun stadig med, nå som bare en av bare seks bergensere i Landsturneringen i Skien. Men hun ble aldri norgesmester igjen etter 1948.
Mange år senere finner vi imidlertid et en-spalters intervju i Bergens Tidende med den nå 89 år gamle damen. Sjakkspalten er fortsatt det første hun ser etter i avisen, og vi aner at karrieren har påvirket privatlivet.
«Jeg er uforbederlig når det gjelder sjakk. Jeg hadde nesten sagt dessverre. Enda verre var det før i tiden da jeg var midt oppe i det. Da var jeg ofte kjedelig å være i hus med», mimrer hun.
Jeg er uforbederlig når det gjelder sjakk. Jeg hadde nesten sagt dessverre. Enda verre var det før i tiden da jeg var midt oppe i det. Da var jeg ofte kjedelig å være i hus med
Ellers er det fint lite igjen av den voldsomme oppblomstringen av kvinnelige spillere fra mellomkrigstiden, som toppet seg da Bergens Schakklub organiserte 115 menn og 43 damer i vårturneringen 1924.
Mens Oluf Kavlie-Jørgensen senere antydet at damene var lokket med på falske premisser – at de trodde skulle på dansekveld, husket Synnevåg det annerledes.
– Damene strømmet til sjakkbrettene før, særlig i 1920-årene da vi endelig fikk adgangtegn i klubben. Før det måtte damene stå utenfor mens herrene spilte. I de første årene var vi ganske mange damer som spilte sjakk, men interessen dalte etter hvert. Nå er det ikke mange kvinnelige sjakkspillere, og det er synd, for sjakk er et spill som burde passe like godt for kvinner som for menn, sa hun til BT i 1972.
Damene strømmet til sjakkbrettene før, særlig i 1920-årene da vi endelig fikk adgangtegn i klubben. Før det måtte damene stå utenfor mens herrene spilte.
SPILTE I BERGEN – AVGJORT I OSLO
Det ble dramatisk kamp om gullet i eliteklassen i 1946. Aage Vestøl, Fr. Storm og Erling Myhre måtte spille stikkamp i Oslo der alle bodde. Myhre viste seg som den sterkeste. Olaf Barda ble utslått, men han vant de to neste årene, mens Vestøl fikk sin revansje i 1949.
Olaf Barda er et av de store navnene i NM-historien med seks seire. Simen Agdestein har flest NM-titler.
Turneringsledere var Martin Systad og hans sekretær og navnebror Martin Olsen.
Det synes å ha vært god stemning, med festmiddag til slutt. «De utenbys deltagere ga i det hele tatt på mange måter uttrykk for at de reiste fra Bergen med bare gode minner», heter det i BT.
De utenbys deltagere ga i det hele tatt på mange måter uttrykk for at de reiste fra Bergen med bare gode minner
Dette skulle gå hele 21 år før Landsturneringen kom tilbake i Bergen. Men, det betyr ikke at det aktiviteten stoppet. Vi har funnet en forbløffende epistel i Norsk Sjakkblad fra 1952.
Her har de altså klart å få sjakktrekk oppslått i både butikkvinduer (!) og i BT, samt 15 minutter på radio om «sjakkspillets utvikling og posisjon i Bergens distrikt».
(Kilder: Øystein Brekke, Eirik Gullaksen, bergensjakk.no, Wikipedia, Bergens Schakklubs jubileumshefter 1922-52, BT Arkiv, Universitetsbiblioteket marcus.uib.no, fotografer fra Facebook-gruppene «Gamle bilder fra Bergen» og «Bergen før i tiden»)
Neste sak om mesterskapet i 1967: Det året de måtte bruke datamaskin